Tysdagsklatring - eit inkluderande fellesskap

Tysdagsklatring - eit inkluderande fellesskap

Kvar tysdag uansett, samlast klatregjengen i Bodø klatreklubb. Er det vêr til det drar dei ut til Bodø sine sportsfelt, er det ikkje utevêr er det Mørkvedhallen som gjelder. Klatring blir det uansett.

Kven som helst kan bli med, har du ingen erfaring får du opplæring av trygge instruktørar, har du masse erfaring får du delt din kunnskap med andre og klatra masse. Her er det fokus på det sosiale, men også litt på progresjon. Ei må jo pusha seg litt!

Konseptet er enkelt, på vinteren møtes ein på mesaninen i Mørkvedhallen, instruktøren er iført gul refleksvest, så det er lett å kjenna personen igjen. Så er det berre å finna seg ein partner, om du ikkje tok med deg din eigen. Så må ein finna ei passande ruta som du er gira på å klatra. Då er du i gang! Når pumpen har tatt deg, kan du hiva deg ned i sofaen og slå av ein prat med dei andre gira klatrarane. I sofaen blir det fortalt klatreskrøner og flytt blir nøye diskutert. Står du fast på ruta, så får du tips og triks frå andre klatrar eller instruktøren.

På sommaren prøver ein å dra ut så langt vêrgudane smiler til Bodø, noko dei som oftast gjere på tysdagar. Bodø har fleire klipper å tilby gira klatrar på alle nivå. Desse dagane bli avtalen gjort same dag, ein samkøyre så langt det er mogleg eller nyttar seg av klippar som ligger i gå avstand frå byen.

Eg tok ein prat med Henrik Jäntti 26 år og Gerd Breivik over 60 år om deira første møte med Tysdagsklatringa i klubb, Henrik fortel;

«jeg hadde nettopp tatt brattkort, eneste jeg hadde var sele og sko, ikke klatret ute før. Fra klubbens hjemmesider hadde jeg lest om tirsdags klatring og vurderte å bli med på det. Møtte opp på avtalt møteplass hvor jeg fikk møte hyggelige klatrere, og låne alt av ekstra utsyr som jeg trengte. Vi dro til et klatrefelt som passet nivået til både nye og erfarne klatrere, der fikk jeg testet hvordan det føltes å klatre på stein. Jeg fikk også lære meg forskjellen på å klatre inne og ute. Noen dager etterpå dro jeg ut å klatret med noen jeg hadde møtt på tirsdagsklatringen. Helgen etter kjøpte jeg både hjelm, slynger og taubrems, og dro en venn ut for å klatre og siden har det ikke stoppet. Tirsdagsklatringen ble en fast del av uken min og det er fra den jeg begynte å bygge nettverket mitt av klatrepartnere i Bodø."

Gerd har tatt opp igjen klatringa etter ein kan vel sei, lengre pause.

«da jeg begynte å klatre (igjen) for 3 år siden var jeg veldig mye redd. Hadde angst og masse fysiske vondter. Jeg fikk en fysioterapeut som trener, og hver uke møttes vi i hallen. Jeg hadde et fall for 35 år siden, som satt dypt i systemet mitt. Men sakte, sakte tok jeg kroppen min tilbake gjennom klatringen. Jeg møtte veggen og mestra den. Det gav meg en skikkelig energi ladning hver gang. Så møtte jeg Frode på en tirsdagsklatring, og han tok meg med i sms-gruppa for nye klatrere. Og plutselig klatra jeg ute. Av og til på led og mest på topptau. Men jeg var der, og elska det! Etter 2.5 år tok jeg i rask rekkefølge; Brattkort, trad-klatre- og Inne til ute-kurs. Og blitt aktiv i klubben. Den inkluderende holdningen til alle i klubben er fantastisk. Da er det ikke noe problem å komme med hofteleddsdysplasi og være over 60 år.»

Er du gira på å bli med? Bur du i Bodø er det lett, meld deg inn i klubben og bli med! Bur dei anna plass i landet, velkommen skal du væra 😊